Numedalsbanen er ingen ”dresinbane”.
Det finnes ikke ”dresinbaner”. En dresin er et verktøy av tusen som ble brukt på en bane som Numedalsbanen, for Numedalsbanen er en Jernbane.
En jernbane. En helt unik jernbane! Med sine stoppesteder, med sine grinder til hver en liten gård, med sine kurver og bruer og tuneller – med detonasjonsmerker og geomorfologiske krumspring, med sine oppstøttinger og konstante utglidninger.
Aldri var og aldri ble, en jernbane bygget i så vanskelig natur i Norge. Det som normalt ville være en umulighet, ble en presserende nødvendighet i det hastige løpet for vannkraften.
Numedalsbanen er et samspill mellom veibygging og jernbanebygging som savner sidestykke i Norge, stadige konflikter, kompromisser og improvisasjoner laget en ferdselsdualisme oppover det lange og trange dalføret, med akkorder av vadesteder, ferger og nye bruer.
Numedalsbanen var et megaprosjekt som ble fullført til betydelig lavere kostnad enn budsjettert. Bare det gjør den til et unikt prosjekt i vårt land…
Numedalsbanen er prosjekt som skapte noen år i et norsk dalføre, hvor to store og fundamentale ”prosjekter i den nye tiden” – vannkraften, Nore – og Jernbanen raste inn i et fredlig og sårbart bodesamfunn, – splittet og ødela familier, skapte nye formuer – utfordret selv identiteten i dalføret –i en rekke med dramatiske og metamorfe år….og bølgene har vel egentlig ikke lagt seg enda?
Numedalsbanen er et unikt tidsbilde, svillet og tunellert inn i dalen for evig tid.
Bare skinnene i seg selv forteller Europas jernbanehistorie, – historien om jernverk i mange land, og om nytenkning i prosjektdrift hos norske ingeniører, som dermed reddet materiell vel så verdifullt som tømmerstokker…..
Men Numedalsbanen er også historien om fortielse. Ingen dokumentasjon har vært gjort, ingen formidling av den historiske substans.
Noen fikk lov å fortie den.
Dem om det. Et lokalsamfunn kan selvsagt få bestemme selv hva de vil vektlegge i sin samtid og sin historie. Det er det vi har lokalsamfunn til, er det ikke?
Men Numedalsbanen er ikke et lokalt anliggende. Denne Jernbanen er et Nasjonalt Kulturminne.
Selvsagt. Alle fagmiljø vet det.
Så får noen passe på da, – at beslutninger tas på et faglig valid grunnlag. At besluttninger ikke preges, formes og manipuleres av at noen som er med i noen klubber som også søker offentlige midler, sitter eller blir satt i slike posisjoner at de kan redefinere faglig faktum for å beskytte eksisterende tildelingsnøkler.
Noen skal passe på slikt, ikke sant? Riksantikvarer, kanskje?
Kulturminnerelevans avgjøres vel ikke ut ifra grad av konkuransedannelse i forhold til offentlige tilskudd?
Dersom Numedalsbanen ikke fredes som museum og ivaretas i så total kontekstuell forståelse som mulig – og faglig gyldig, men nå omdefineres til en ”dresinbane” – så vil nok det, i tillegg til å generere mange kommende doktogradsarbeid om Unfallenheten i ”det paralellforskjøvede kulturbegrepets tid” – noen vil sitte der inne i framtiden og riste betydelig på sine hoder….og merke seg noen navn. De navnene blir neppe de beste faglige referansene en kan bruke, i det kommende fag, enten det er kommunalforvaltning, arkitektur, kulturminnefag eller organisasjonsledelse……..
Numedalsbanen er en jernbane.
En dresin er en sykkel. Dersom det å sykle i Numedal er poenget, så får en fjerne jern og sviller, da…
(For vi vil vel ikke at noen private med konsesjon til monopolisere og profittsette “sykkelbegrepet” til noe du bare kan leie hos dem og som du må betale for og levere tilbake på utgangspunktet, skal styre dette? Det er vel ikke slik vi ønsker å definere vår tids viktigste helse og trivselstiltak – den frie og åpne bruken av egen sykkel i felles tilgjengelighet….)
……………….
En liten ting til: Dersom en ”freder en ruin” – når en selv har laget ruinen, da freder en ikke det ruinen engang var, – da freder en sin egen handlig. Gjør den synlig for all framtid.
Jeg ser for meg hvordan tuneller og kurver da får nye navn. Den navnelisten er lett tilgjengelig, den!
