59: Tegningene fra 1924

Under fanen “Basisdokumenter for restaureringen” har vi dag lagt tegningene fra arkitektene i 1924. De viser hvordan stasjonen skulle, – og skal, se ut.

Foreløpig har vi bare lagt ut eksteriørtegninger.

Interiør kommer etterhvert.

58: Høstsol på skinner

Så bra det er å se at innlegg på nettet kan ha virkning! Så fint det er å se at noen tar ansvar!

På Rødberg stasjon har det nå kommet lås på åpen budør:

og lås på vendeskiva:

Det skjedde dagen etter innlegget på Numedal Nett, det!

………………………

Denne vendeskiva er jo et kapitell for seg selv! Skinnene på selve dreiskiva er fra Spikerverket, og laget i 1954.

Dreiskiva går jo rundt på et fundament, og det er nok betydelig eldre:

Skinnene der nede i “løpebuene” er laget i 1895.

Skinnene som leder inn til bevegelige dreiskiva er på den ene siden Cockerhill fra 1908, og på den andre siden: NES SC0 Mbro 6 fra 1899.

Borte på selve stasjonen, ved perrongen er skinnene for tiden tatt opp:

For å kunne utføre noe arbeid, er det for tiden slik.

Vi får håpe det legges på plass igjen, for også her er det en spennende blanding eldre skinner:

…..1876 er jo en stund siden da…!

 

Tidligere har vi kartlagt skinnegangen på Gvammen stasjon.

Jeg tenker skinnegangen bør kartlegges i sin helhet på Numedalsbanen.

Hvor gamle er egentlig togskinnene som ligger rundt omkring i landet? Jeg skal gå å spørre de som vet!

 

57: Så var vinteren her!

Den første lørdagen i oktober…

De høstgyldnende bladene har ikke engang rukket å flagre av, før det første snøfallet definerer en ny årstid.

..og jeg tenker: med all denne rognebæra, med klimaendringer og stemningen generelt, så blir nok dette litt av en vinter!

Men Ludder`n tenker ikke slik! Han jubler!

Dette er HANS årstid!

 

56: En helt vanlig høstdag ved sporet

Det er så fint at vi har kulturvern.

Først det fylkeskommunale, og deretter det statlige, slik at vernede saker kan foredles, …på en måte!

Ved å ta tiden og likegyldigheten til konstruktiv hjelp, kan en la gjenstander som engang var i aktiv bruk og inngikk i kjedelig hverdag, omdannes til vernede objekter som sakte smelter sammen med bakken og gresst og råten og …forfallet.

Som et stille lite applaustablå til vernere og kulturbevisste nærmiljø står dresinene ( de som er igjen, da) fra Numedalsbanen, samlet sammen på Veggli stasjon. Før var det håpløst. Da sto de i buer langs banen. Det var jo ikke bra. Om de sto der så kunne en jo nesten ikke se på dem at tiden gikk…!

Nei, Nå er det bra! Nå står de der hvor alle som vil se Numedalsbanen ferdes! Alle som vil se kvaliteten på  norsk kulturvern i fri utfoldelse, kan nå se dresinene bli mer og mer vernet for hvert år som går…..og de er det jo mange av!

Men heldigvis: Takket være Veggli Vertshus, så fungerer banen fortsatt som en fin dresinopplevelse! Imponerende hvordan vertsskapet her i år etter år muliggjør alle de fornøyde dresinistene som kommer innom!

Så en blomst til Veggli vertshus for at de muliggjør en fortsatt levende Numedalsbane!

…og de som driver sine bruk langs banen! DE bidrar også; både ved å tåle alle ulempene og ved å la banen inngå i sin brukerkultur:

Hr. Benkduktøren på Gvammen setter stor pris på slike besøk!

Sommer nummer to er her!

En utrolig vakker sommer-høst dag!

Sola spraker og varmer og luften er krystallklar….

Så selv om Padde numer 2 nå er herpet:

…fått dratt ut innmaten sin, så å si….

(Den forrige ble jo tross alt knust! – denne gangen ble den i hvertfall satt tilbake på plass, – anteglig for at jeg ikke skulle tro den hadde falt ned av seg selv…men skjønne “hintet” liksom…)

(Ta det med ro. Jeg gjør det.)

Men jeg velger å heller kose meg med å se blomstene i tilværelsen en slik vakker sommerhøstdag:

…og de som kommer ruslende innom:

54: En vakker høstdag, glimrende for debatter!

I morgen er det valg i landet, og media har vært og er, preget av de store linjene i politikken.

Arbeidsmøtet her på stasjonen, med meg og Ludder`n, bestemte igår at vi skulle sparke igang en annen debatt. En debatt om den gjengrodde, bortglemte og snart ødelagte linjen som ligger nærmest oss; nemlig Numedalsbanen…den gamle.

Så på søndag morgen kom det på trykk: (klikk for å lese)

…så får vi se….

53: Første septembersøndag

En stille, hyggelig dag…

52: En diskusjon på besøk.

Det er høst i Numedal,

- og bøndene er travelt opptatt med å høste inn sine avlinger….

Andre med dresintur…

..for dresiner kommer!

…og bildene tas!

Etter et besøk i Galleriet går diskusjonen høyt og lenge…! (he,he…)

…før de pakker sammen, snur dresinen og dresinerer tilbake til Veggli.

51: Selv en sen høstfredag

Høsten har slått seg ned i trærne, og sakte brer høsttausheten seg i løvet…

men jammen kommer det fortsatt dresiner!

God tur!

………………………………..

…og når kvelden har senket seg, og mørket krabber langs svillene, så kommer en gruppe på tur mot Rødberg!

Dresiner med rød baklykt er stilig!

50: Jostabær

Nå som sommeren nettopp har reist sin vei, og høsten er for innadkommende, så står Jostabær busken med noen få bær!

Fugler har ivrig spist av den i hele sommer, men noen bær har altså overlevd og kan modnes til høst!

Karakteristisk er noen av dem fortsatt lyse, som stikkelsbær, – men snart blir de også mørke som Solbær, – og mørkere enn det!

Jostabærbusken står utsatt til, – en ting er at den skyggelegges av naboens trevekst mer og mer for hver sommer, en annen ting er at den står i kanten av en vei som vinterbrøytes med en frenetisk voldsomhet hver vinter. Jeg har forsøkt å be om mer trivelig brøyting, men vinner ikke gehør…

Dette er en sjelden Jostabærbusk, – den er av den første generasjonen, den med de store tornene, og morplanten ble altså plantet i Åros i Røyken i 1953.

…så la oss håpe den overlever en ny høst og ikke minst: en ny vinter!

49: sensommer

Det kommer en hund, -  med sine folk på dresin

spennende lukter på denne stasjonen!

og en skummel sak på en benk!

hunden er en hund etter kunst, og ville gjerne inn i Galleriet..

…men fikk beskjed om å bli igjen ute…!

….(sigh..!) ikke får en stakkars hund lov å nyte utsøkte kunstverk….

og ikke lov å le litt av mor, heller….!

Ja,ja….hundeliv ER hundeliv….voff..

******************************************

Deretter kommer en Bi-sverm! “Bien” 4H!

Takk for hyggelig besøk! Dere er velkommen tilbake!

48: Sommeren snur nå..?

En nydelig søndag, men en aner høsten…

Eller kanskje nettopp derfor?

Som om sommeren snur og reiser tilbake…

Men fortsatt er Gvammendresinen et yndet rollespillsted!

Tenk om de tredve andre dresinene kunne ha stått andre steder langs banen, bare for å være POI`s, – hadde vært trivelig det!

…og snille dresinister har selvfølgelig reddet Hr. Benkduktøren fra den fryktelige humlen han hadde på nesen sin!

Så nå sitter det en klegg der:

47: Fortsatt sommerliv på Numedalsbanen!

Sommeren 2009 er på hell, banen stilner, – i hvert fall på hverdagene…

Det er både sol og regn og tiltagende høst…

Men allikvel: Fortsatt kommer dresiner!

…for å se på Gvammendresinen…

…for å titte inn litt….

…for å dresine fort!, fort!…

..for å ha en trivelig tur…

…og for å smile pent og være blid og hyggelig!

En blir nemlig det av en tur på Numedalsbanen!

(En ide til “overraskelsesgave”  til sjefen?! Kan være en fornuftig investering det……)

46: Arbeidsdager igjen…

….og alt er som før.

Siste helgen i ferien dette året…

…og det striregner..

Men jammen kommer det dresiner for det!

Stilig!

44: en litt kulturell formiddag, på en måte…

Stasjonen ligger jo i Numedal, og i dag fikk Hr. Benkduktøren besøk av misjonærer!

..men Hr. Benkduktøren har sin tro på det tørre, så han forholdt seg rolig….

Samtidig er det Numedal i samfunnsdebatten!

Det lokale media har spurt hva folk tenker om denne Grisefluen som herjer…

Her er et knippe, men for all del: klikk på bildet og gå til kilden!

ps: De røde punktene har jeg satt på, -

Sensommerdag

Etter gjennomføring av to planlagte dykketurer, var det  tid for en rolig dag på stasjonen.

Nytt innslag i disse dager er bærplukkere, både på spor og vei…

Nå er hele Gallerihuset ferdigmalt, og galleriet har fått enda en inngang:

….som er god å ty til når det regner som værst!

Stopper ikke regnet snart?

Det er mange måter å ta bilder på, noen tar veldig bilder!

….og kikkerten til Hr.Benkduktøren måtte selvfølgelig prøves!

Dresinfolk drar alltid videre….

og de koser seg!

Harevakt

I dag har mannen vært på padletur,

så Harepuss har passet jernbanesaker:

En av disse nydelige sommerdagene som Numedal kan ha!

På jernbanen koser dresinfolket seg:

På nymalte vegger koser skumle innsekter seg:

..og Ludder`n koser seg med å redde kosedyret sitt

..om igjen, og omigjen og omigjen…

En dag i august…

…og en kan føle at NÅ nærmer sommeren seg! Nå nærmer skolestart seg, og da nærmer sommeren seg…vanlig det.

Hyggelige mennesker kommer stadig innom stasjonen

og spennende andre skapninger også!

Akkurat nå er det endel fokus på Ludder`n.

Han sliter med astmaen sin, og vil ikke være mye ute….

Forøvrig har stasjonen skaffet seg kano, – enhver stasjon med respekt for seg selv må ha det…

En ekte gammel veteran, en Gresvig fra tidlige tider…i norsk aluminium…

så, – som sagt: NÅ kan sommeren komme!