I anleggstiden, den gangen framtiden var aktiv her oppe, var det mye møter og samhandling mellom de som anla vei og de som anla bane. Oftest ble løsningen funksjonelle kompromisser.
Slik er det ikke lenger. Nå er det bare den ene parten som bestemmer. Det går som regel ikke bra, da….
I dag ble et av de siste anleggsarbeidene på Numedalsbanen sluttført: en overgang, hvor vei krysser bane.
Men for alle som har sett den, så er det åpenbart at passeringshøyden er kritisk. Den må da være alt for lav?
Men selvsagt: Baneeier og vernemyndighet passer på at dette gjøres skikkelig, ikke sant?
Neida.
Et gammelt ordtak, jeg tror det er fra Nouisia, eller noe sted der omkring, – sier: “Når bare trollet er stort nok og sitter i mange nok av hovedutvalgene, og far hans før ham, – da holder selv de mest Askette Laddenene seg i ro –og deres øyne er blinde som Middelalderdaler. Lenge.“
Slike eventyr slutter ofte slik: ” Og Kongen og hans menn kunne lite gjøre, for de fikk aldri vite, liksom. Liksom.”
(ref: ”Forvaltningssjanger og nettverksbasert demokrati” Askebaug forlag. 1989.



Tilbaketråkk: Det kommer noe i natten….! | Norsk jernbanestasjon nr. 1716