61: …en stille og underlig jul er forbi…


En ettertankejul, en etterlengtet slappe av jul, – en jul som et refleksjonsrom i tid og natur. Vinterhvite teppe la seg dempende og mildt over stasjonen og dalen, og timene ved kjøkkenbordet ble mange og gode.

Gro, min søster, hadde funnet noe min far skrev en gang om hundekjøringen sin. Det ble utgangspunkt for mange forsøk på erindring og underlig kjennkjenning av tonen i teksten.

Det ble også en side til om min far.

Det kjennes godt å se ham på nettet. Jeg vet han ville vært svært opptatt av det, om han hadde fått sjansen….

Så vinterommet i Numadalsmørket er mildt og dunkelt, bare avbrudt av en kort blaff av dagslys et sted midt i mellom knekkebrød med brunost og børsting av Ludder`n, eller mellom enda et forsøk på å rydde på kjøkkenet og nye funn på nettets hektiske vrimmel av endring!

Sakte kryper mettavferie – følelsen inn. Sakte begynner hodet å fokusere på kommende måneder, i jobb og studier. Men framfor alt: det blir lysere nå! – og snart skal vi padle i sommersol igjen! Isrenningen fra utelampene mine bærer bud om det….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s