… en smule debatt


Vårt innlegg om samarbeid (se forrige innlegg) – har blitt kommentert. På Facebook. Det er bra, selvsagt – måtte debatten bli stor og varig!

Men, – og det er et «men» med Facebook, – den også er et slikt lukket medlemsforum, – du må melde deg på gruppen for å kunne delta i diskusjonen. Samtidig blir det litt for slitsomt på slike grupper dersom de samme snakker til hverandre hele tiden og de resterende 98 prosent av gruppemedlemmene bare ser på….

Så når jeg nå skal svare i denne glimrende debatten som har oppstått, så gjør jeg det her, på min egen blogg, – så plager jeg i hvertfall ingen andre…

Slik er debatten nå:

Mitt tilsvar vil basere seg på det faktum, – og det ER et faktum, de har fortalt det selv, Numedalsbanen er IKKE nedlagt. Altså eies den fortsatt av de som eier jernbaner i Norge.

Riksantikvaren kan, og SKAL, – frede kulturminner ut i fra sin FAGLIGE vurdering.

Da gir han eier beskjed om fredningen og eier får et ansvar å håndtere.

Dette gjelder hus, båter, kirker, veier og en masse objekter som inngår i den norske, nasjonale kulturarven og som tilfredstiller kravene til å bli et verneobjekt.

Det gjør  Numedalsbanen. I høy grad. Fagmiljøet har definert den til «verneklasse A»

Men det har da aldri vært slik at om du får huset ditt fredet av kulturmyndighetene, så kan du forvente at KOMMUNEN skal overta ansvaret og bære kostnadene?

Det er da virkelig du som EIER som fortsatt står ansvarlig, er det ikke?

Hvor har dette «kommunale eieraspektet» kommet fra i denne saken?

Neida. Riksantikvaren tar ansvar for  AT vår nasjonale kulturarv ivaretas,  – og de som eier eier fortsatt.

Vi på Gvammen vet dette godt. Vi eier et av de objektene som inngår i / vil inngå i fredningen. Vi forventer da ikke at kommunen skal bære kostnadene våre?!

Nei, eiere eier. Enten de er «-verk» og «etater», eller en enkelt huseier….

De eier stoltheten, de eier det unike og de eier ansvaret og kostnadene.

SÅ kan det, på en slik avklart og tydelig bakgrunn, gjøres de avtaler og treffes de initiativ som sikrer vernet, sikrer objektet, – ikke bare som et dødt objekt, men som et levende, aktivt kulturminne i SIN samtid, i SIN forskningsmessige og formidlingsmessige kontekst.

DEN konteksten tilsier at tanker om fortsatt bruk, på samtidsriktige måter, – som sykkelsti, tursti og læringsarena, helt sikkert vil bli bifallt og applaudert av en tidsriktig og ambisiøs vernemyndighet!

2 thoughts on “… en smule debatt

  1. Igjen er jeg langt på vei enig i det du skriver Ulf. Slik skal det være etter boka og under normale omstendigheter. Men når det gjelder vernet av Numedalsbanen, så følger ikke den boka og normale omstendigheter. Statlige etater har fått i oppdrag, av vernemyndighetene antar jeg, å utarbeide sine egne verneplaner. Disse planene, når de er ferdige og jernbaneverket er av de siste som blir ferdige med sin, får, dersom de ikke er riv ruskende, sin tilslutning av vernemyndigheten. Nå signaliserer Riksantikvaren at de ikke er fornøyd med utkastet til verneplan som jernbaneverket har utarbeidet og har fått to Numedalskommuner (Rollag og Nore og Uvdal) med seg i en allianse slik at de kan stå sterkere i et krav om at Numedalsbanen må med i verneplanen igjen.

    Så går man, mot normal prosedyre, igang med forhandlinger med eier om omfanget av vernet om det da overhode er mulig å få eier med på et vern. Om man ikke oppnår enighet i dette «trepartssamarbeidet», så blir det ikke noe vern av kulturminnet. Og det er i den sammenheng jeg tillater meg å være spåmann om fremtiden. Vi vet alt om hvordan eier jernbaneverket forvalter eiendommen sin i Numedal. Det har disse årene vist oss. Uten et endelig vern som bringer oss ut av denne vente og se holdningen, vil eier glemme at han eier en jernbane i Numedal.

    Jeg ser på Numedalbanen og restene av den som et kulturminne uavhengig av om det blir et vern eller ikke. Det er i en situasjon hvor det ikke blir et vern at jeg mener kulturminnet vil kunne komme til å berøre kommunenes økonomi. Alt man eventuelt ønsker å realisere på kulturminnt vil kreve økonomiske initiativ.

    Uansett så er det altså dette trepartssamarbeidet som nå skal avgjøre om det blir vern eller ikke. Blir det vern følger det statlige penger med vernet i fohold til omfanget av vernet. Om trepartssamarbeidet bryter sammen blir det ikke noe vern og kulturminnet vil på sikt kunne kreve økonomiske initiativ fra eier elle kommunene, noe begge har sagt at de ikke ønsker.

  2. For å forklare mitt engasjement og kanskje litt krasse svar til Ulf/ innlegg på facebook-siden til «Vi som heier på Numedalsbanen»:
    – Det er en facebookside for en gruppe som har som viktigste mål å unngå asfaltering til sykkelsti på banen.
    – For første gang er det litt bevegelse i saken og for første gang øyner man litt håp om å få til et varig vern og derav muligheter til å kunne sette dette unike kulturminnet i den stand det bør være.
    – Å da begynne å snakke om å inngå et kompromiss og lage sykkelsti på nordre del, før samtalene er kommet i gang, provoserte meg.
    – Hvis alt skulle gå galt etter å ha hatt en prosess og en evt. må innse at en ikke kommer i mål med å få til et varig vern av den 9,8 mil lange banen – som vel er den lengste sidebanen i Norge; da først kunne en kanskje så smått bringe temaet om et kompromiss på bane…. Men vi er på ingen måte der nå, og jeg håper ikke vi kommer dit heller!
    – Tvert imot, på det stadiet vi er nå, burde etter min mening alle gode krefter gå sammen for å sette fokus på hva en helhetlig bevart jernbanestrekning av denne kaliber og alle dens elementer, gjerne sett i sammenheng med det unike stasjons- og kraftverksområdet på Rødberg, kan bety for Numedal – som et helt særegent kulturminne, opplevelse og aktivitet. Dette vil virkelig kunne sette Numedal og Nore og Uvdal på kartet, fordi dette er noe ikke alle har.
    – Kultur og historie er etterspurt i reiselivssammenheng – folk vil lære om det stedet de besøker. Da må vi ta vare på det som er spesielt for oss.
    – Vi må ikke ødelegge noe unikt for noe ordinært. Det finnes nok av dem som har tenkt kortsiktig og ødelagt slike kulturskatter, og som angrer og ville hatt det ugjort. Jeg håper inderlig ikke vi skal komme i den situasjonen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s