Å verne en jernbane betyr så mye.


Å verne en jernbane betyr så mye.

Dokumentasjonsarbeid. Registrering. Ansvar og rolle fordeling. Bygging av ”det museale objektet» i en kunnskapsbase som skal (og må) romme det meste, alt en kan få tak i, – av det komplekse og omfattende samspillet av gjenstander og prosesser, dokumenter og strukturer, – som samlet utgjør en jernbane, – samtidig som den samtidige konteksten skal beskrives og settes i begrunnelsesposisjon, – både for etablering og for nedleggelse.

Når det gjelder nettopp Numedalsbanen, er dette siste særlig av interesse. En vil faktisk kunne påstå at Numedalsbanen, – den som presten på Nore, Jernbanekomiteene, – arven fra møtet på Tråen, kjempet for – den banen ble aldri bygget!

En vil kunne påstå at Numedalsbanen ikke er Numedalsbanen.

At den er noe helt annet.

I vår tid ville vi kanskje kalt den et sugerør. Et sugerør fra statsmakt inn i lokalsamfunns ressurser…

Et sugerør som kanskje sogar ble ”ført inn” på en bemerkelsesverdig ufin måte?

Problemstillingen er et ytterpunkt, ja vel. Sann, men ekstrem….

Men poenget er: slike drøftinger, slike aspekt, – sammen med objektvern – er det som utgjør formidlingskvaliteten – (og formidling er nettopp den eneste hensikten med all fredning!) – knyttet til Numedalsbanen. Den rommer et vell av fortellinger, – fortellinger om teknologi, om industri, om samfunnsutvikling, om maktfordeling…..

For å evne et slikt vern,- for å muliggjøre slik formidling, så må banen som museum disponeres slik at den kan nås i flere samtidige handlinger: gjennom skole og undervisning, gjennom forskning og høgskolemiljø, gjennom kulturbegrepet i sin allminnelighet….

Derfor bør Numedalsbanen som museum deles i egnede ”avdelinger” – slik at en kan gå til og i den, sykle til og i den, campe og telte ved og i den, – slik at ulike relevante arrangement kan lages ved og i den…slik at den i formidling blir så kompleks og inviterende  som  overhodet mulig, så inkluderende som moderne tenkning om museum og formidling av kunnskap og opplevelser tilsier.

Vi trenger ikke flere ”komplette skinneganger” å leke cowboy på i Buskerud….

Vi trenger at lokale krefter krever vern igjennom tiltak som sikrer kvalitet, og som sikrer også det lokale perspektivet  gyldighet i den historien banen forteller, både i samtid og framtid.

-at lokale krefter evner å ta ansvar.

Fylkeskommunalt og kommunalt ansatte forvaltere av ulike fagkområders anseelse, folkevalgte som påberoper seg legitimitet i forhold til den kunnskapsgenerasjon som kommer etter oss, – evner de og våger de, – å komme på, – nettopp: – banen?

One thought on “Å verne en jernbane betyr så mye.

  1. Tilbaketråkk: Det har gått ti år nå….og så er det dette som er møtet?! | Norsk jernbanestasjon nr. 1716

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s