Når det gjelder Numedalsbanen hører jeg nesten bare om ett. Bare den ene halvdelen av det ene hjørnet; jeg hører om det å tjene penger.


Jeg tror man skal tenke i en trekant.
Faktisk tror jeg at man som regel skal tenke i en trekant.

På kulturminner også.

Trekanten skal ha seks hjørner…..

Det skal bli seks av dem, og ikke bare tre, – fordi hvert hjørne i trekanten, skal ha en innside og en utside.

Når det gjelder Numedalsbanen hører jeg nesten bare om ett. Bare den ene halvdelen av det ene hjørnet; jeg hører om det å tjene penger. Næringslivsnytten. I hvilken grad en kan tjene penger på en vernet Numedalsbane.

(I det hele tatt syns jeg at dett ene, halve hjørne, ofte er svært tydelige her i dalføret vårt….)

Jeg tenker at de seks hjørnene i en trekant de er sterkt avhengige av hverandre. Enten er alle der, eller så er faktisk ikke trekanten tilstede i det hele tatt.

Det første hjørnet heter “Forekomst”. Det det handler om må faktisk finnes. Det må finnes i kraft av sin begrunnelse (indre hjørne) og det må finnes som faktum.(det ytre hjørnet) (det må fortsatt være der)

For Numedalsbanens del handler dette indre hjørnet om sammenhengen med Nore prosjektet, kraftutvinningen og de store anleggene, men også om forholdet mellom storsamfunn og avsides provins på tidlig 1910 og 1920 tall, om maktdimensjonenes historie i det nye norske samfunnet.

Dette hjørnet synes lite, fokuseres sjelden og er betydelig desimert. Sporgang er fjernet, vinsjtårn og særegen “ned til trafo” bane er fjernet, informasjon er bastant fraværende – og nettopp i disse dager vurderer en å stoppe / fjerne banen “fra riksveien og inn til Rødberg” – fjerne bro, lokomotivstall, snuskive og resten av “navlestrengen” mellom kraftverket NORE 1 og den jernbanen som muliggjorde den.

For å kunne få til dette, så er det maktstrukturene i vårt samtidige Norge som nå tydeliggjøres; at lokale og politisk/faglig utilgjengelig nettverk og kammeratgrupper, gis real innflytelse i distanserte lokalmiljø, – så stor makt at de faktisk også tillates å ramme nasjonale kulturminner!

Dermed desimeres det ytre hjørnet, desimeres så kraftig over tid, at “forekomsten” faktisk kan trekke i tvil, at det kan betviles at kulturminnet faktisk fortsatt finnes……

Det andre hjørnet handler om kunnskapen om forekomsten, det pedagogiske aspektet. I sitt indre hjørne handler dette om dokumentasjonsarbeid, kildesamling. I sitt ytre handler dette om formidling og konstruksjon av innsikt, kausalitetsforståelse og stadig nye og assosierte kunnskapselement og læringshandling.

Nei. Kildesamling gjøres ikke. Dokumentasjoner gjøres ikke, ingen handlingssystematikk i dette, ingen metodedebatt, ingen registrering. Egentlig kan det virke som metoden Numedal velger i et slikt perspektiv er en metode denne dalen har god trening i, nemlig det å “vente og se”… (faktisk er dette en interessant del av nettopp Numedalsbanens historie!)

Den ytre delen av hjørnet, – “formidling” fremstår som tomme skilttavler….og bare det. Ikke engang informasjonsark er ajourførte og  nettsider ligger mange år akterut i sin påståtte aktualitet. Noe undervisningsopplegg for dalens skoler og barnehager finnes ikke, såvidt jeg vet….selv nå, snart et tiår etter den midlertidige fredningen var et faktum og den faglige argumentasjonen for kulturverdi forelå.
Ikke er det laget noe formidling lokalt og ikke er det laget noe sentralt. Selv ikke vernerene tok ansvar for formidling.
Men, selv når det kommer en skole utenfra, fra den andre siden av østlandet, fra tvers over Oslofjorden og lager et levende leirskolested av Kjerre stasjon, blir eiere, blir eksemplariske forvaltere og formidlere, selv ikke da skjer noe i Numedalens pedagogiske miljø, ingen ting i barnehager, ingen ting på grunnskolenivå, ingen ting på videregående skolenivå…….og i hvertfall ikke voksenopplæring og i det frie kulturlivet.

Nei. Kunnskapsdannelsen knyttet til kulturminnet Numedalsbanen fungerer ikke. Ikke i sitt ytre, som handler om formidling og ikke i sitt indre som handler om dokumentasjonsarbeid.

De to hjørnene kunnskapsdannelse og forekomst ikke ivaretas, ikke fungerer, – da er det en tåpelig tanke å tro at det tredje kan fungere. Ingen trekant kan dannes dersom bare et hjørne fungerer.

Det tredje hjørnet er “ny verdiskaping”. I sitt indre er dette betydningen for det lokale næringslivet, – det en kaller spinn off produkter. Reiselivsbransjen hører til her, sammen med handel og annen næring. Men selv dette er en indre del av dette hjørnet, – sterkt betinget av dette hjørnes ytre del: verdihøstingen i kulturobjektet selv! Utviklingen av trivsel, engasjement, opplevelsesrikdom , fasinasjon og “det å stadig oppleve noe nytt” hver gange en besøker kulturminnet. Det levende og kreativet museet.

Det holder ikke at brenneslen har blitt høyere siden i fjor og at enda et butak er presset ned av snøen…..

Skal den ytre delen av Numedalsbanens nye verdiskapning kunne oppstå, så må alle de andre hjørnene fungere og formidle, – da kan kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av produktet som et verdiskapende produkt nettopp bli den spennende og krevende utfordringen som det bør være.

Bli det som skiller arbeidet med et levende nasjonalt kulturminne fra det å tro at folk kommer til Numedal fordi de bare har så imarri lyst til å legge igjen pengene sine et eller annet sted…..

One thought on “Når det gjelder Numedalsbanen hører jeg nesten bare om ett. Bare den ene halvdelen av det ene hjørnet; jeg hører om det å tjene penger.

  1. Du berører selvsagt noen svært vesentlige poenger her Ulf. Dette håper jeg riktig mange leser og skjønner. Så får jeg heller se litt mellom fingrene at du setter ting på spissen/provoserer for å tydeliggjøre disse poengene. Derfor lar jeg disse detaljene i debatten ligge for å konsentere meg om hovedpoenget eller hovedspørsmålet om du vil. Er denne trekanten for stor og omfattende til at lokasamfunnet i Numedal kan greie å skape den med sine seks hjørner medregnet innsider og utsider?

    Jeg tror ikke det, men jeg skjønner at dette er en av de mer krevende trekanter man kan gi seg i kast med. Du har antakelig rett i at et av hjørnene får mest fokus, og det kan kanskje forklares pedagogisk med at dette er noe folk lett skjønner og det å tjene penger har alltid vært en viktig drivkraft hos folk, men jeg mener også bestemt å se vilje til å tydeliggjøre hele trekanten med sine innsider og utsider. At man ikke har lykkes helt med dette så langt, betyr ikke nødvendigvis at man ikke vil kunne lykkes på sikt. Noe av utfordringene i Numedal er at man er forholdsvis få individer å spille på til alt som skal gjøres. Når det er sagt, handler det selvsagt også om å invitere og engasjere de individene som er til disposisjon i Numedal eller som har hjerte for Numedal.

    Jeg tror, og vil at du skal vite, at intensjonene er gode selv om resultatet så langt ikke står helt i stil med intensjonene. Jeg velger imidlertid å se positivt på dette slik at trekanten/kulturminnet en dag kan fremstå helhetlig og tydelig for alle med både innside og utside. Så får du foreløpig være overbærende med at vi kanskje har feil fokus og har startet i feil hjørne. Trekant skal det bli, okke som 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s