Han skjønner at det er mye han- som en enkel Benkduktør ikke forstår seg på og skjønner….


Hr. Benkduktøren har en krevende dag. Han skal kjøre i bil. Hr. Benkduktøren liker ikke å kjøre bil! Han forstår ikke at det er lov å kjøre når skinnegangen er borte!? Det strider mot alt han har lært og stått for gjennom et langt baneliv….

Men – han må!

På det nå så berømte Sevlemøtet ble det sluttet avtale om at Hr. Benkduktørens stasjon skulle få og ta hånd om tre av «Vegglibundene dresiner» – som Hr. Benkduktøren så ofte har kalt dem!

Så nå skal han hente dem! Nå skal han redde disse «sykkelene» han har så gode minner fra og på….og om….

Vel framme på Veggli blir han sittende å tenke litt. Han skjønner at det er mye han- som en enkel Benkduktør ikke forstår seg på og skjønner….

Dette med «Kulturvern» for eksempel. Det må være et omstendigheten og nøyaktighetens fag…? Hentet alle dresinene ut fra sine buer oppover sporet….buer som vel egentlig var laget nettopp for at dresinene skulle bo i dem? For så å sette dem i «varig friluft» så å si…..i årtier….?

Det har nok noe med denne tørre luften i Numedal å gjøre? At dresinene, akkurat som loft og stavkirker…vil vare så betydelig lenger. dersom de får stå ute i denne særegne luften….?

Og så skulle de kanskje ha patina…alderdommelighetsptreg, på en måte? Litt mose og lav og slikt…? Kanskje ville en se hvor godt bjørketrær vokser igjennom en Nydalendresin fra 1924….?

Ble det kanskje litt mye av det gode..? Litt mye – litt mange slike «verneår…»?

Eller kan hende er det en slags laborasjon i abstraksjon…? Omgjøring fra det konkrete til kun erindret substans…til flyktige begreper, – svevende i «det blå»? For det var da mange flere av dem? Nesten ingen igjen her nå…?

Hvor er de…eller deres sjeler, – nå?

Så skrider Hr. Benkduktøren til verket: «Denne» sier han «Denne brukte jeg dengangen jeg skulle kurtisere søsteren til Nielsen på Kravik…!» humrer han. «La oss i hvertfall redde denne!!»

(Gretten dame, forøvrig…når det kom til stykket..» mumler han med et skjevt smil…)

«He, he…denne gikk Fredrik på trynet med! Rett ved Kittilsland. Slo seg stygt, tjukkasen!»

«Fin Dresin, det! Vi kaller den for «Fredrikkælven!» stråler den noble Benkduktør henrykt.

«….denne tror jeg sto på Horisontalen….eller på «Toppen» som vi kalte det. Jeg er ikke helt sikker, – men vi redder denne også!»

Så låste han dem fast til skinnene med nye hengelåser, og gjør seg klar til hjemvei.

Nå skal det ryddes plass i Godsrommet på Gvammen, slik at disse tre endelig kan komme i hus og bli tørket opp, – slik at nødvendig tiltak og stell kan utføres.

Hr. Benkduktøren sender en takknemlig tanke til beslutningsdyktig venn og partner i vern og omtanke – og gleder seg til å bidre til læring og kunnskap, ved å ta hånd om disse viktige «transportører» fra den Ærverdige Bane!

 

……zzzzzzz…..zzz……z….!!!!!!!!!!!???

Så våkner Hr. Benkduktøren brått!! HAR HAN KJØRT BIL???!!!!

Etter det første alarmøyeblikket, skjønner han at han selvsagt har drømt! Igjen har det bare skjedd i hans bearbeidende underbevissthet…..og selvsagt ikke i denne dalens virkelighet.

Hr. Benkduktøren ble liggende å reflektere litt over grensen mellom drøm og mareritt….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s