Riksantikvarens saksbehandlere VET det.


benk1

I all forskning, og i all forankring av vedtak i en gyldig, faglig kontekst, inngår det å holde seg orientert i den diskurs som er knyttet til feltet. Vi MÅ derfor kunne forutsette at Riksantikvarens saksbehandlere følger med på Facebookgruppen: «Vi som heier på Numedalsbanen»s  aktivitet. Der hvor 1000 personer har gitt sin tilsluttning og formulerer sin(e) begrunnelser og synspunkter på saken «Numedalsbanen» – er kanskje den tyngste delen av den pågående diskursen.

OM de ikke følger med på den, så vil det bestemt være metodisk klandreverdig.

At hverken de, jernbaneverket eller «Numedalsutvikling» har innlegg eller informasjon å bidra med, er påfallende, – og vel en nokså elitær holdning, en utfordring i forhold til «folkevilje» og demokrati, kanskje?

fastslaatt

Riksantikvaren fastslår: ( se vedlegget fra s. 10 i det stadig omtalte dokumentet fra 2013) – «….ikke anledning til å bestemme hvordan et fredet kulturminne skal brukes. En eventuell fredning av Numedalsbanen kan følgelig ikke ha som formål å bevare banen som en museumsbane.»

Nei vel.

Men da kan den kan en fredning kanskje heller ikke ha som formål å generere «reservedeler» til de etablerte museumsbanene?

Dermed nærmer teksten seg det selvsagte – det «Helgenske» – det handler om en eneste ting for kulturvernfaget og kulturvernmyndighetene: denne banens antikvariske verdi, – og den, – den ER fastslått som unik!

………..

På den annen side: Det er rimelig selvsagt at en fredning ikke kan ha som hensikt å etablere en «museumsjernbane». Fredninger gjør aldri det.
Det fredninger derimot alltid gjør, er å defininere noe som «musealt» – alt fredet ER det. Det er DET fredning handler om, – og for så vidt museer også….

Et «museum» er forvaltning og formidling rundt og av en musealt verdifull, og vernet (les «ivaretatt»- som ordet egentlig betyr) konteksttilhørighet. I det moderne historiefaget (og for den slags skyld arkeologien), betyr opprettholdelse og vern av kontekst alt. Det var for hundre år siden, i senimperialismen, at en hentet objekter fra der objektene hørte til, og plasserte dem på museer i byer og for den slags skyld i andre land.

Riksantikvarens saksbehandlere vet det.

gvammenstempel-lite

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s