«Kunne Harald, så kan jeg!» (fra Hr. Benkduktørens sitatsamling. s. 96. 2013)


igraset

Han er tidlig oppe i dag, den noble tjenestehund. Jeg finner ham henslengt i høyt gress, med sin morgenmax.

«Du lyt ikkje trå i graset, hr. Skauli» sier han strengt. » Lille spira lyt få stå…og vel så det, inntil noen får ordnet opp i dette fredningstullet» raser han!

Så forteller han meg igjen hvordan han hadde sett fram til en sommer hvor hans kjære Bane endelig hadde fått sin anerkjennesle, blitt fredet og ivaretatt. Igjen blitt brukt av mange. Igjen summet av liv og stadige nye mennesker, på perronger og på spor…..

«Men, nei da! Ikke denne sommeren heller! Ingen fredning på plass. Ingen aktivitet fra de som liksom er konsesjonshavere til bruken av den. Og DET, hr. Skauli, » raser han, «det begynner nesten å bli det verste! Mine venner på alle de andre museumsbanene, de forteller om aktivitet og lek sommeren igjennom!»

I går kveld hadde han lest på nettet hvor flott de har hatt det, de siste dagene, – der borte på «Tertitten» i Sørum.

https://www.facebook.com/groups/17873429864/

Hr. Benkduktørens brilleglass virker noe dugget, men det skyldes vel graset rundt ham….

«Noen«, sier han med lavmeælt stemme, – «noen har ikke gjort det de burde ha gjort. Ikke denne gangen, heller»

«Noen vil bare tjene enkle penger. Bruke opp det som er igjen. Bruke det så lenge det varer, – og noen vil bare vente, vente, vente…»

Jeg forsøker å moderere ham. Forsøker å fremheve forskjellige forhold jeg kjenner til. Men han nekter å høre, vifter meg av med: «Tretten! Tretten år, min gode mann! Tretten år har gått slik!»

Så her, Skauli – her blir det overhodet ingen klipping av gress! Ingen pleie av perrong og plen! Her kan det få gro og gro, inntil dette hele kommer iorden! Så kan det bli så langt det bare vil! Kunne Harald for tusen år siden, så kan jeg nå!»

klippeklippe

Så går han inn til seg selv og henter et papir. Arket fra 12 år tilbake i tid, som forteller hvorfor banen er verneverdig og som fastslår hvor uungåelig et vern er.

For, min gode mann, sier han, henslengt i en ikke enda vårpusset perrongstol, – den dagen det kommer et brev som bekrefter dette, et brev som fastslår endelig fredning, – den dagen skal det jammen klippes og pleies! For da, da kan slikt tjene en hensikt, hr. Skauli! – og vifter energisk med en saks i luften.

museumslogovarianten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s