Påfallende egenskap….


slappduktor

Det ligger en varm og vakker sommerdag over Numedalsbanen og dens tilhørende stasjoner. En slags fredfyllt ro…

«Dersom De, hr. Slauski, forsøksvis bedrev noe kognitiv aktivitet….ikke hele tiden, selvsagt, – (gud hjelpe, meg!) – men inne imellom, litt slik fra tid til annen..» sier Hr. Benkduktøre til meg, før han dormer vekk i en skyggefull del av perrongen……

kratt

«Ville det da ikke fremstå som noe underlig at hele den lange vinteren lar vi tonnevis med sne velte over oss, og lar den ligge der i mange måneder…, men: når det blir sommer, da skal det klippes, klippes, klippes….!!!

gress

«Plen» kalles det…og den skal stadig gjøres snau og flat! Bare da er den til å tåle, bare da kan den tjene som et uttrykk for menneskelig kultur!?

Vegetasjon, hr. Sluskai, vegetasjon er nettopp IKKE menneskelig kultur! Vegetasjon er liv. Alt sammen. DET må dere liksom hele tiden klippe i stykker…

Men snekrystallene om vinteren, de er liksom til å tåle…!

Avslørende, hr. Klauski, – meget avslørende!

tru

«Blomsten! Blomsten som presser seg fram fra vinterglemslen hvert år, DEN definerer dere som ikke fortjent til livet! Den skal altså enten klippes, nappes opp eller  giftdrepes….

For sitte pent ved siden av den…..ha den i mellom dere, DET kan dere ikke!»

gressbenk

Så den noble tjenestehunds benk står tom en sommerdag som dette….

…og ingen lyd av gressklipper vil kunne høres….overhodet…!

museumslogovarianten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s