En Torn, men ingen Rose….


a

En har grillet. Selvsagt. Det er 19 varmegrader ute, klokken 19 – en griller da!

b

Det skal innrømmes at det går mye i det samme….men; så godt, så godt!

Men; jeg nyter et særegent syn i kveld:

jostatorn

Her på Gvammen stasjon kommer det stadig nye busker. Busker av Josta – bær arten! Hvert år planter jeg nye avleggere, og hvert år vokser de like villig til!

Det er ikke alle som kjenner denne bærbuskens historie her i Norge; den ble innført etter krigen, for å stimulere hagebruket – det å dyrke egne frukter og bær, særlig i hovedstadsområdet.

Min Bestefar fikk en slik «Busk-stilk» i 1953, og plantet den på sitt nyanskaffede sommersted på Åros ved Oslofjorden. Der vokste den seg stor og sterk i alle år, fram til min familie solgte stedet i 2000.

Jeg innrømer at jeg snek meg opp, en mørk kveld, og stjal en avlegger, året etter at andre hadde overtatt…..

Jeg ville forsøke Jostabærbusken her på Gvammen,  – og jeg ville sikre meg dette minnet fra Åros….

Her på Gvammen vokser Jostabærbusker mer enn villig! Og jeg er meget stolt av dem!

En ting som kjennetegner denne FØRSTE generasjonen av Jostabær, er de usannsynelig store og kraftige tornene! NÅ kommer tornene på de nye skuddene, og forteller i klartekst om sitt opphav!

gvafb

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s